Nordlandsturen

Min tur til Vesterålen ble ikke som jeg hadde planlagt. Jeg skulle reise rundt og ta masse bilder, men det ble ikke slik. Været var ikke på min side og temperaturen var slett ikke noe å skryte av, men jeg fikk noen dager med fint vær og da var jeg ute med kamera. Til tross for det så hadde jeg en innholdsrik tur. Jeg traff en masse venner som jeg ikke hadde sett på veldig mange år.

Hadsel er mitt fødested og Åndstad er mitt barndoms paradis. Det var heller ikke slik som jeg husker det Hus som er revet og stor fraflytting. Nesten ikke folk igjen der. Noen har bygd store fjøs med dyr, men har flyttet til tettstedet Melbu. Det Åndstad jeg kjente var noe helt annet med masse unger og folk som besøkte hverandre. 

Jeg ble veldig skuffet over yttersiden av øya. Det er jo på den siden av øya som er mest å se for f.eks. turister. Nå er det nedgrodd av busker og kjerr så det er umulig å se havet som vi gjorde før. Jeg skal ikke klage, men det kunne vært gjort noe med utsikten der. En opprydding hadde gjort seg.

 

Teiganvatnet var like fint som jeg husket det, bare det var på andre siden vi brukte å være som ung. Stille og fredelig var det der oppe. Vi hadde med platespiller og koste oss der.Vi syklet fra Åndstad. Den gangen måtte vi sykle hvis vi skulle noen steder.

Teiganvannet

 

Det var koselig å få komme ned i fjæra igjen. Denne gangen var jeg på leting etter en fugl som jeg husker fra gamle dager Fjærplytten, den hadde en spesiell lyd men var ellers grå så den var vanskelig å få øye på. Dessverre så hverken så eller hørte jeg den. Det var merkelig jeg så bare måker og Tjelden. Før var det yrende liv der. Vi lekte jo mye i fjæra når vi var barn. Når det var fjære sjø så kunne vi gå langt utover helt til Buneset, en halvøy kan jeg kalle det, som ikke var mulig å komme til når det var flo. På Buneset hekket måker og Ærfugl. Når Ærfuglhunnen lå på egg så kunne vi komme så nært at vi kunne klappe den, hvis vi var rolige, men kom vi brått på henne og hun ble skremt så sprutet hun ut en gul guffe som luktet forferdelig. Det var hennes måte å skjerme eggene sine. Da gikk vi rolig vekk. 

 

Buneset i fjære sjø.

Nå er det så overgrodd at det er vanskelig å finne fram der. Det er også mye fint å se i fjæra, men skjell er det lite av nå.

Tang er også dekorativt.

Det er morsomt å gå rundt på gamle plasser. Naustene ser litt slitne ut, men har litt av en historie å fortelle.

Slik så to av dem da det var plass til en Fembøring der, men det ble delt i to av to brødre, min bestefar og hans bror. Det må ha vært et flott naust.

Vi brukte å være der nede ved naustene å fiske når vi var små. Vi hadde en trepinne med snor på og ei nål som var bøyd som en krok. Det var ikke mye til fangst, men av og til bet det på en mort. Moro var det. 

Vi hadde også en plass ved elveosen som jeg og min fetter brukte å være når det var fjære sjø og da fanget vi noe vi kalte Piggsild. En liten yngel med to pigger på ryggen som den stakk med. Vi hadde den i spann for å se hvem som fanget flest. Etterpå ble alle sluppet fri.

Når det var flo sjø hadde vi badeplass der også. Der var en stor stein som vi kalte Avklearsteinen (avkledningsstein). Den gjemte vi oss bak når vi skiftet til badetøy. Nå er alt nedgrodd så det er ikke mulig å finne steinen. Det var nok noen som slo gresset der på den tiden .Det var da det fantes ljå og ikke traktor.

Så hadde vi Litjnyken (Lillenyken) som vi også lekte på. Da var jeg nok litt større. Der var det en bunkers som Tyskerne hadde under krigen. Jeg kan ikke så mye om den, men spennende var det å være inne i den.