På tur med Kollene ved Parma var vi denne dagen i katedralen.
Katedralen i Parma, sammen med den nærliggende Baptisteria, er et av de viktigste monumentene til romansk kunst i Po-dalen.
Bygningen av katedralen begynte i 1074 under biskop-grev Guibodo, etter den forferdelige brannen som ødela den tidligere kristne basilikaen.
Den nye kirken ble hardt skadet av et jordskjelv i 1171, og måtte gjenopprettes.
Den brede fasaden ble fullført i 1178. Det gotiske klokketårnet ble lagt til senere.
Gaffelfasaden er resultatet av en delikat balanse mellom struktur og dekorasjon, som integrerer hverandre i henhold til Padano-Lomberd- tradisjonen.
To flotte marmorløver støtter arkivoltsøylene, hugget i 1281 av Giambono da Bissone. En nærmere titt på løvene avslører at de ikke er helt symmetriske. Tvert imot. Den ene rød og den andre hvit. Det ser ut til at denne forskjellen kan tolkes som Kristi dobbelte menneskelige og guddommelige natur. De to løvene representerer Herren og legemliggjør sin styrke, sin evne til å støtte sin egen kirke og seier over døden.
Portalen representerer jaktscener og monsteraktige dyr.
Døren er av Luchino Bianchino, som laget den i 1494.
Et fantastisk arbeid.
Katedralens struktur er ganske kompleks, noe som gjenspeiler de mange arkitektoniske endringene den gjennomgikk gjennom århundrene. Store kunstnere jobbet på det , mange viktige italienske skulptører kjent i romansk tid som Benedetto Artelami (1150-1230).
I løpet av 1500-tallet fortsatte mange malere med utsmykningen av bygningen, vakre fresker. Det mest kjente kunstverket i Parma katedralen er Assumption (Jomfru Marias opptagelse til himmelen), i den sentrale kuppelen.
The Assumption of the Virgin er et freskomaleri av den italienske sent-renessansekunstneren Antonio da Correggio som dekorerte kuppelen til katedralen i Parma. Correggio signerte kontrakten for maleriet 3.november 1522. Det sto ferdig i 1530.
Sammensetningen var påvirket av Melozzo da Forlis perspektiv og inkluderer dekorasjonen av kuppelbasen, som representerer de fire beskyttelseshelgene fra Parma: St. Johannes døperen med lammet, St. Hilary med en gul mantel, St. Thomas ( eller Joseph) med en engel som bærer martyrdødens palmeblad og St. Bernard, den eneste figuren som ser oppover.
Under Jesu føtter er den ukorrupte jomfruen i rød og blå kapper hevet oppover av en virvel av sang eller på annen måte musikalske engler. Ringer basen av kuppelen, mellom vinduene, står de forvirrede apostlene, som om de står rundt den tomme graven der de nettopp har plassert henne. I gruppen av de velsignede kan ses Adam og Eva, Judith med lederen Holofernes. Midt i kuppelen er en forhånds skjeggfri Jesus som falt ned for å møte moren.
Det er fantastisk mye flott kunst og verdier i denne katadralen.
Vi hadde en fantastisk opplevelse, det var noe av det flotteste jeg har sett.
Mer om dette besøket finner du på Ellen sin blogg
Min verden 