Velkommen til et nytt innlegg fra turen med Kollene ved Parma. Denne gangen skal jeg fortelle om turen til Castell’Arquato.
De første historiske nyhetene om Castell’Arquato (kjent som La Pieve) er i det 8. århundre. Opprinnelsen er usikker, men det antas at det oppsto som et romersk militært opprør (castrum).
I løpet av den romerske keisertiden utviklet den seg til en liten landsby, takket være sin posisjon som befattet rutene til Piacenza og Parma mot Ligurhavet (Liguria ligger på slutten av Piacenza-dalen).
Castell’Arquato ser ut til å ha blitt konstruert av en » edel og mektig herre ved navn Magnus». Magnus bygde det kvadratiske slottet og en kirke «Til ære Mater Dei» (som betyr til ære for Guds mor) (756-758).
På den tiden var Castell’Arquato en militær-og en landbruksadministrasjon (curtis), Justisadministrasjon (curia) og den religiøse administrasjonen (Pieve).
Før han døde i 789, ga Magnus byen, kirken Santa Maria og dens goder til biskopen av Piacenza, Castell’Arquato fikk en viktig frihet som Pieve.
Biskopen hadde rett til direkte beskatning (fodro) i hele Castell’Arquato-terretoriet på alle menn, adelsmenn, borgere, herrer med hus og landområder i området og på geistlighetene i Santa Maria.
I årene som gått har det vært mange eiere, men det blir for langt å skrive om her.
I 1541 erklærte pave Paul III landsbyen uavhengighet, og hadde allerede igangsatt prosessen i 1538. Han besøkte også Castell’Arquato våren 1543, da ble han hyllet av befolkningen, som var takknemlig for uavhengigheten fra Piacenza. Det betydde også økonomisk lettelse.
Territoriet Castell’Arquato ble annektert til Italia i 1860.
Det nåværende våpenskjoldet gjenspeiler disse endringene, og har slottet ved siden av symbolene til Piacenza (røde castra fra Sant’Antonio, Farnese ( golden fleur de lis), Scotti (6-spissede gullstjerner) og Sforza (gyldne løver).
Denne landsbyen er en estetisk perle av de sjeldne og gir deg følelsen av å gå gjennom en tidsportal. Castell’Arquato er intakt bevart siden middelalderen og er nå bebodd av i overkant av 4500 mennesker.
Byen ligger på toppen av en kolle, strategisk plassert, tenkt ut fra et middelaldersk synspunkt, borgen på toppen har uovertruffen oversikt over alle fiender som måtte være på lur der nede.
I dag er det imidlertid ingen fiender i bunnen av kollen, bare en håndfull turister som ønsker å få en følelse av fordums tider.
Da vi skulle kjøre opp til slottet , var veien stengt, men det lokale politiet ga oss lov å flytte stoppskiltet, siden vi hadde med oss en person med rullestol. Det var jo veldig snilt.
Vi gikk opp i tårnet for å få med oss den flotte utsikten. Og for en utsikt, den kan ta pusten fra alle og enhver!
La Rocca da Franco.
Etterpå var det duket for en skikkelig gourmet-opplevelse, middag på La Rocca da Franco.
Den familiedrevne restauranten ligger i den øvre delen av byen, i den fortryllende Piazza del Municipio og har vært her siden 1964. Luisa og hennes sønner Massimo og Mara, takket være faren og grunnleggeren Franco, inviterer deg til å smake på de mange lokale spesialitetene, forberedt med omhu og mestring. Der spiste vi en 6 retters middag med Gutturnio vin til.
Første forrett, spekefat.
Andre forrett.
Mellomrett Gnocchi.
Hovedrett kalvestek.
Dessert is med masse godt til, og ved siden av tallerkenen her står sprøstekt svinekjøtt som sto på bordet under hele måltidet. Det var så vi trillet fra bordet. Fantastisk godt.
Her bestiller man ikke fra en meny. Luisa styrer kjøkkenet mens Massimo serverer. Alt laget fra bunnen av.
Collegiata di Castell’Arquato
Collegiata di Castell’Arquato også kjent som Collegiata di Santa Maria, er en romersk-katolsk kirke som ligger i Castell’Arquato og er blandt de eldste i Piacenza området.
Dokumenter hevder at en kirke eksisterte på stedet i 756. Av den bygningen ser det ut at bare døpefonten har overlevd etter jordskjelvet i 1117.
Etter jordskjelvet i 1117, ble det en stor rekonstruksjon, og en ny bygning ble innviet i 1122.
Portal of Paradise beholder noen av de romanske skupturelle elementer, men relieff som viser Madonna og barnet med St. Peter og engler. Portikalen til venstre for kirken med åttekantede søyler, kirkekloster og klokketårn daterestil 1400-tallet. Palazzo Pretorio ved kirken ble bygd i 1293. Ytterlige rekonstruksjoner og tillegg skjedde i det 18-19 århundre.
Det var vanskelig å ta bilder av de gamle freskene, for rommet var så lite.
I 1899 ble fresker fra 1500 tallet oppdaget i kapellet i Santa Caterina. Noen tiår senere kom skriften på 800.tallet dåpsmessige fordypelse.
De innvendige veggene i dette kapellet har fresker fra ukjente toskanske malere, som «passion of Christ og Glory of the Virgin.
Kapellet til St. Joseph bygget i 1630 etter pesten,ble dekorert av Giacomo Guidotti.
Min verden 